VOEC: Den norske stat kan miste enorme inntekter fra utenlandske nettbutikker
Vi har sett nærmere på den omstridte VOEC-ordningen som gjør det mulig for utenlandske selskaper å selge til norske forbrukere uten å betale toll.
Utenlandske nettbutikker kan spare millionbeløp på å flytte registreringen av selskapet utenlands.
For å forstå hele saken må vi tilbake til den gamle tollfrigrensen. 1. januar nå i 2024 forsvant den midlertidige avgiftsgrensen på 350 kroner på varer fra utlandet. Likevel er det mulig for norske forbrukere å kjøpe tekstiler fra utlandet for inntil 3000 kroner uten å betale toll (opptil 10,7 prosent), forutsatt at det utenlandske selskapet er registrert i VOEC (forkortelse for “VAT On E-Commerce”).
VOEC-ordningen fritar ikke utenlandske nettbutikker for MVA. Selv ved kjøp under 3 000 kroner fra utlandet, må de utenlandske selgerne betale merverdiavgift. De kan benytte en forenklet registrerings- og rapporteringsordning. Siden MVA betales ved salget, er derimot selve innførselen av varen unntatt fra deklareringsplikten på grensen og det må ikke betales tollavgift.
Det betyr at utenlandske nettbutikker som er registrert i VOEC, slipper å betale toll på varer opp til 3000 kroner. Norske nettbutikker (og fysiske butikker naturligvis) må derimot betale opptil 10,7 prosent toll på klærne de importerer fra utlandet.
Det er åpenbart et stort konkurransefortrinn for utenlandske nettbutikker. Virke har ikke overraskende bedt regjering og Stortinget om å se på ordningen.
Det som tilsynelatende var en ordning med ambisjoner om å forenkle hverdagen til både kunder og netthandlere, har ikke overraskende skapt mye arbeid for andre.
Nylig fikk nettbutikken Boozt Fashion medhold i Oslo tingrett etter en tvist med Skatteetaten. Den svenske nettbutikken som selger mye klær til nordmenn har vært registrert i Norge og måtte dermed betale 10,7 prosent toll på alle klærne de importerte til landet. Siden selskapet egentlig er svensk, ville de spare penger og registrere seg på VOEC-listen. Ifølge deres egne beregninger ville det spare Boozt for 45 millioner kroner årlig, skriver NRK. Skatteetaten likte overraskende nok ikke dette og gikk til sak mot selskapet. Boozt vant i Tingretten, men Skatteetaten har anket dommen til Borgarting lagmannsrett der saken skal opp i mars 2024.
Argumentasjonen var at Boozt fremstår som en norsk virksomhet, blant annet gjennom markedsføring og reklame, at den er registreringspliktig i det ordinære merverdiavgiftsregisteret, noe de også har vært i mange år. En argumentasjon ikke ulik den utenlandske nettbutikker ble møtt med tidligere da det omstridte tollfrigrensen var et tema.
Om Boozt vinner frem også i Lagmannsretten, er det helt sikkert andre nettbutikker som vil forsøke seg. Det er garantert mange hos tyske Zalando som følger saken nøye. De vil med sitt enorme volum på det norske markedet utvilsomt kunne spare mye mer penger enn Boozt.
