Moderniseringsdirektivet kommer: Norske selskaper risikerer bøter på GDPR-nivå

EUs moderniseringsdirektiv tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, og stiller strengere krav til virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere. Regjeringen presenterte like før påske et lovforslag som tar sikte på å implementere direktivet i norsk rett.

I 2019 ble nye EU-regler om håndheving og modernisering av forbrukerbeskyttelse (Direktiv EU 2019/2161), bedre kjent som «moderniseringsdirektivet», vedtatt.

Direktivet tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, særlig på grunn av den økende handelen av varer og tjenester på nett.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) utførte nordmenn i 2021 betalinger og overføringer med internasjonale betalingskort på nettet for 231 milliarder kroner. Dette utgjør ca. 53 prosent av den totale handelen med slike kort.

Moderniseringsdirektivet vil også gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen. På bakgrunn av en omfattende høringsrunde la Regjeringen like før påske frem et lovforslag som tar sikte på å innføre moderniseringsdirektivet i norsk rett.

De nye reglene vil ha betydning for alle som selger varer og tjenester til forbrukere, og særlig de som driver netthandel. Foruten strengere regler for markedsføring overfor forbrukere innføres også skjerpede sanksjoner ved overtredelse av reglene, blant annet bøter inntil 4% av årlig konsernomsetning.

Alle virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere må derfor sette seg inn i og forberede seg på de nye reglene. Nedenfor finner du en overordnet gjennomgang av de viktigste endringene.

Strengere krav til salgsmarkedsføring og førpriser

Det innføres nye og strengere regler om å oppgi «før»-priser ved salg, tilbud og priskampanjer (salgsmarkedsføring). For det første stilles det krav til at førprisen må fremgå eksplisitt av salgsmarkedsføringen. Noe slikt absolutt krav gjelder ikke i dag.

Etter de nye reglene stilles det også krav om at det er den reelle førprisen som må oppgis. Dette er den laveste prisen produktet er solgt for i en viss periode før salget startet. Etter direktivet minimumskrav er denne perioden 30 dager. Departementet har foreslått å følge prismerkingsdirektivets hovedregel som har en referanseperiode på 30 dager. Tidligere var utgangspunktet i norsk rett, etter forvaltningspraksisen, en seksukersperiode. Departementet fremhever så at det nettopp er på grunn av en varierende praksis at de ønsker en ny regel som skal opprette en ny praksis som bygger på klare regler.

Ved fastsettelsen av reell førpris etter moderniseringsdirektivet er det også verdt å merke seg at salgsmarkedsføring overfor medlemmer av kundeklubber og lignende vil anses som markedsføring til allmenheten. Dette innebærer en endring av dagens praksis og Markedsrådets tidligere uttalelse om at en kan se bort fra medlems- og klubbtilbud ved fastsettelsen av reell førpris. Denne foreslåtte endringen kan medføre at en rabatt fremstår lavere enn den er, og kan ha påvirkning på forbrukernes kjøpevillighet.

Nye informasjonskrav for nettbaserte markedsplasser og prissammenligningstjeneste

Det innføres også flere nye informasjonskrav for markedsføring på nett for å sikre at forbrukerne tar informerte kjøpsbeslutninger. Kravene gjelder for alle nettbaserte markedsplasser, noe som foruten ordinære nettsider også inkluderer programvare i form av app’er.

Noen av de viktigste du som selger varer eller tjenester på nett må være klar over er:

Selger av varer og tjenester på nett må klart opplyse om selgere opptrer i næringsvirksomhet ettersom at felleseuropeiske forbrukerregler kun gjelder i slike tilfeller (ikke der selger opptrer privat);
Dersom selger benytter en automatisert beslutningsprosess for å sette prisen til forbruker må dette opplyses om;
Det innføres strengere krav til bruk av brukeromtaler. Nettbutikker må opplyse hva de gjør for å sikre at omtalene er ekte og lagt inn av faktiske personer, som har kjøpt det aktuelle produktet eller tjenester som kommenteres. Dette vil reguleres av markedsføringslovens «svarteliste» over hva som utgjør ulovlig urimelig handelspraksis.
For prissammenligningstjenester som gir brukerne mulighet til å søke etter ulike varer og tjenester på nett skal det opplyses om hvorfor opplysningene rangeres som de gjør. Dersom det er betalt for en høyere plassering eller bedre synlighet i søkeresultatet skal dette informeres om. Dette er også foreslått regulert av Markedsføringslovens «svarteliste».

Moderniseringsdirektivet gjelder også for digitale tjenester der forbrukerens motytelse er personopplysninger

Dagens markedsførings- og forbrukervernregler gjelder som utgangspunkt der forbrukerens motytelse er betaling med penger. Rettighetene som følger av moderniseringsdirektivet får også anvendelse i de tilfeller der motytelsen er personopplysninger, slik dette er definert i GDPR. Dette innebærer blant annet at gratistjenester som e-post, skylagring, sosiale medier, spill og strømmetjenester hvor forbrukeren får tilgang på tjenesten mot registrering av sine personopplysninger, også vil omfattes.

Forbrukerne skal dermed blant annet få mer informasjon før avtale om slike tjenester (og varer) inngås, og at angreretten på 14 dager gjelder også her.

Angrerettloven vil, etter departementets vurdering, få anvendelse når forbrukeren har avgitt personopplysninger og allerede på tidspunktet forbrukeren påtar seg å avgi personopplysninger – altså før forbrukeren faktisk avgir personopplysninger.

Strengere sanksjoner ved brudd på reglene – Overtredelsesgebyr på inntil 4% av årlig konsernomsetning

Den endringen som nok vil få mest oppmerksomhet er den betydelige skjerpingen av sanksjonsreglene ved brudd på de nye reglene.

Dersom virksomheten bryter reglene i moderniseringsdirektivet risikerer de overtredelsesgebyr på inntil 4 % av årlig konsernomsetning eller 25 millioner der opplysninger om årsomsetningen ikke er tilgjengelig eller der dette gir et høyere beløp enn 4 % av årsomsetningen.

Det innføres med andre ord sanksjonsregler på GDPR-nivå, noe som understreker EUs intensjon om å styrke forbrukernes rettigheter, særlig på nett.

Departementet har foreslått å innføre norske gjennomføringsregler for gebyrer, som er vesentlig strengere enn kravene fra Moderniseringsdirektivet. Dette gjelder bl.a.

For rent nasjonale saker, som ikke berører forbrukere i andre medlemsland, er det foreslått at reglene om minste maksgebyr gjelde tilsvarende.
Det er foreslått at det ikke skal differensieres mellom brudd på ulike regler i angrerettloven og markedsføringsloven, slik at bestemmelsene i disse lovene også skal omfattes av reglene om minste maksgebyr.

Bakgrunnen for de nye sanksjonsreglene er at dagens europeisk sanksjonsnivåer varierer voldsomt, også innbyrdes i de enkelte landene. Illustrerende for dette er at Forbrukertilsynet i en nylig sak mot tre kosmetikkaktørers Black Friday-markedsføring valgte å legge seg på et nivå tett opp mot det som legges opp til etter moderniseringsdirektivet. Selv om det etter vår oppfatning gjenstår det å se om disse gebyrene blir stående ved evt. vedtak og senere domstolsbehandling etter dagens regler, er det ingen tvil om at dette er et varsel om det som vil komme etter implementeringen av moderniseringsdirektivet i Norge.

Det vil derfor kunne lønne seg for alle norske virksomheter å sette seg inn i de nye reglene i god tid før de trer i kraft.